NovaCopilot, hele seksjonen

Still spørsmålet og få registerets egne rader som svar, med vei til kilden.

Assistenten er ikke én side. Den er en seksjon med egne innholdssider: metoden bak svarene, kildene svarene hviler på, et systemkort etter AI-forordningen, emnesider per regelverk og en egen adresse for hvert spørsmål som stilles ofte.

NovaCopilot er ingen språkmodell. Spørsmålet tolkes i enheten din, registeret rangeres lokalt, og svaret settes sammen av rader som allerede er publisert på plattformen. Samme spørsmål og samme byggversjon gir alltid samme svar.

Assistenten søker bare i plattformens eget register. Hvert lag har en publisert adresse, en offisiell kilde og en lesedato, så et svar alltid kan spores tilbake til raden det hviler på.

Svensk rett ligger spredt over lovtekst, forarbeider, domstolenes avgjørelser og myndighetenes forskrifter. Her samles de delene vi leser om jevnlig, med adresse, lesedato og hash på hver rad, slik at et sitat kan kontrolleres i ettertid.

Norsk rett ligger spredt over lovtekst på Lovdata, departementenes ansvar og tilsynsmyndighetenes praksis. Her samles de delene vi leser om jevnlig, med adresse, lesedato og hash på hver rad, slik at et sitat kan kontrolleres i ettertid.

Assistenten erstatter ikke vurderingen. Den korter veien til grunnlaget vurderingen skal hvile på: riktig hjemmel, riktig avgjørelse, sitert ordrett, med adresse til en node du kan vise til.

Etterlevelse står og faller på sporbarhet. Hver rad assistenten viser bærer betegnelse, kilde og lesedato, så grunnlaget holder når revisor, styret eller tilsynet spør hvor det kommer fra.

Rådgivningen blir sterkere når kunden kan lese kilden selv. Assistenten henter kravet, viser hvem det treffer og gir en publisert adresse du kan legge ved i e-posten.

Et krav som ikke kan kontrolleres, er ikke et krav. Assistenten henter regelverket bak kravet og viser hvilken redegjørelse som faktisk lar seg granske når tilbudene kommer.

AI-forordningen treffer produktet, ikke avdelingen. Assistenten viser hvordan klassifiseringen er bygd, hvilke artikler som følger hver klasse, og hvordan en redegjørelse ser ut når den skal tåle gransking.

Et innkjøp bærer med seg andres plikter. Assistenten viser hvilke regler som treffer leverandøren, hvilken artikkel som bærer kravet, og adressen du kan skrive inn i avtalen i stedet for en formulering ingen kan kontrollere.

Styret svarer for at selskapet vet hvilke regler som gjelder. Assistenten gir bildet beslutningen skal hvile på: hvilke regelverk som treffer virksomheten, når kravene begynner å gjelde og hvilken publisert rad som støtter hver påstand.

Personvernarbeidet lever i detaljen. Assistenten går rett til artikkelen, viser fortalepunktene som tolker den og avgjørelsene som har prøvd den, og hver rad bærer en adresse du kan vise til.

Det er billigere å vite før enn å bygge om etterpå. Assistenten viser hvilke regler en tenkt funksjon utløser, hvilken rolle selskapet havner i og når kravet begynner å gjelde, mens funksjonen fortsatt bare er en beskrivelse.

En gjennomgang er verdt akkurat så mye som den kan kontrolleres. Hver rad bærer kilde, lesedato og hash, og ligger på en adresse som blir stående, så neste kontrollør kan følge samme spor uten å stole på oss.

Svaret er ikke sluttpunktet, det er inngangen. Arbeidsflyten under er den samme enten spørsmålet gjelder en hjemmel, en avgjørelse eller et krav i AI-forordningen.

Et svar du ikke kan kontrollere, er ikke verdt mer enn en gjetning. Fire kontroller holder, og alle fire kan gjøres uten konto.

Begge svarer flytende og begge høres sikre ut. Forskjellen merkes først når du skal kontrollere svaret, eller når svaret ikke finnes.

Vurderingen gjør dere. Dette er veien dit: hvilke spørsmål som skal besvares i hvilken rekkefølge, hvilken flate som svarer i hvert steg, og hva underlaget må bære for å holde ved en gjennomgang.

En leverandør sier ofte at de følger reglene. Flyten viser hvilke regler som faktisk treffer tjenesten, hvilken rolle leverandøren har og nøyaktig hva de skal kunne vise, artikkel for artikkel.

Ved en hendelse er tiden knapp og pliktene flere. Flyten viser hvilke varslingsplikter som kan utløses samtidig, hvilken artikkel som bærer hver av dem og hvor fristen står skrevet.

Regelavsnittet i årsrapporten granskes hardere for hvert år. Flyten gjør avsnittet om fra påstander til rader: hvilket krav som styrer hver setning, hvilken artikkel det står i og hvilken adresse leseren kan kontrollere.

Redegjørelse etter AI-forordningen: hvordan svaret bygges, hva som aldri skjer og hvor grensene går.

Katalogen gir bort det som gjør oss siterbare: 32 rettsakter og 1 798 artikler med adresse, identitet, lesedato, hash og ferdig sitatstreng. Fire filer på samme vilkår som resten av gratislaget, ingen nøkkel, ingen takstbegrensning, aldri et betalingskrav. Selve artikkelteksten inngår ikke.

Forordningen deler systemer etter risiko og legger kravene på roller, ikke på selskaper. Samme selskap kan være leverandør i ett system og ibruktaker i et annet. Siden går gjennom rollene, kravene og datoene, og hver rad peker på artikkelen i registeret.

Personvernet hviler på tre spørsmål som kommer igjen i hver gjennomgang: hvem bestemmer formålet, hvor havner opplysningene, og hvem fører tilsyn. Siden går gjennom alle tre, med vei til artiklene i registeret.

De to rettsaktene handler om det samme fra hver sin kant: dataforordningen om hvem som får data ut av et produkt eller en tjeneste, datastyringsforordningen om hvordan deling organiseres når data ikke er fri. Siden går gjennom pliktene og rollene.

Tre regelverk treffer samme selskap fra hver sin kant. NIS2 retter seg mot virksomheten, DORA mot finanssektoren og dens it-leverandører, cyberresiliensforordningen mot produktet. Siden skiller dem, så riktig krav havner på riktig bord.

Bærekraftsreglene henger sammen i tre ledd: taksonomien definerer hva som teller, rapporteringen krever at det opplyses, og aktsomhetsplikten krever at noe gjøres med det som opplyses. Siden tar leddene ett om gangen.

De to rettsaktene deler arbeidet: DSA handler om hva som skjer i tjenesten, DMA om hva som skjer i markedet rundt den. Siden går gjennom pliktene på begge sider og peker på artiklene i registeret.

Trening på vernet materiale er tillatt i EU under et unntak, men ikke uten vilkår. Denne siden samler de tre reglene som avgjør spørsmålet: unntaket for tekst- og datautvinning, reservasjonen rettighetshaveren kan gjøre, og pliktene KI-forordningen legger på den som slipper en generell modell.

Når programvare blir en del av produktet, flytter ansvaret med. Tre regelverk styrer spørsmålet i EU: den allmenne produktsikkerhetsforordningen, maskinforordningen for maskiner med styresystem, og det reviderte produktansvarsdirektivet som uttrykkelig regner programvare som produkt.

Den som selger digitalt innhold eller en digital tjeneste til forbruker i EU møter fire lag: avtaleretten i direktivene om digitalt innhold og varekjøp, informasjonspliktene i forbrukerrettighetsdirektivet, forbudet mot urimelig handelspraksis, og designreglene i forordningen om digitale tjenester.

En offentlig aktør som kjøper KI er som regel bruker etter KI-forordningen, noen ganger leverandør. Forskjellen avgjør kravbildet. Denne siden går gjennom hva som hører hjemme i grunnlaget, hvilke klausuler som brukes og hvilke bevis som faktisk lar seg kontrollere.

Regler betyr lite uten noen som prøver dem. Markedstilsynsforordningen gir myndighetene fullmaktene, tekniske kontrollorgan står for vurderingen i visse tilfeller, og sanksjonsreglene avgjør hva en svikt koster. Denne siden viser kjeden.

Det vanskelige med EU-retten er sjelden hva som gjelder, men når. Ikrafttredelse og anvendelse er to ulike ting, og flere rettsakter kommer i etapper. Denne siden samler datoene som styrer planleggingen og lenker til rettsakten bak hver linje.

Fortalepunktene forklarer hvorfor en artikkel ser ut som den gjør, og siteres daglig i tolkningsspørsmål. Her ligger de som en åpen flate: nummer, overskrift, adresse, hash og lesedato, nok til å sitere riktig og til å oppdage endringer.

Et krav som ikke gjelder ennå planlegges annerledes enn et som gjelder i dag. Denne flaten gir datoene: når hver del av en rettsakt begynner å gjelde, hvilken artikkel som bærer datoen og hvor det står publisert.

Samme rettsakt legger ulike krav på ulike roller. Denne flaten gjør det søkbart: hver rad er én plikt, knyttet til en rolle, en rettsakt og en artikkel, med adressen der kravet står publisert.

Personvernforordningen ligger i registeret på artikkelnivå, sammen med avgjørelsene og kravene som peker på artikkelen.

AI-forordningen ligger i registeret artikkel for artikkel, med risikoklassifiseringen og pliktene som følger av rollen.

NIS2 ligger i registeret med artiklene, kravene og gjennomføringskartet i samme søk.

Bærekraftsdirektivet ligger i registeret sammen med ESG-laget, så omfang og innhold søkes i én omgang.

DORA ligger i registeret på artikkelnivå sammen med finansordlisten, så begrepet og plikten henger sammen.

Tre praksisregistre i samme søk: svenske avgjørelser, EU-domstolens dommer og amerikanske avgjørelser.

Registeret over alle spørsmål som har en egen adresse.

Rettsakten om bærekraftsrapportering, standardene og tilsynet, med kilderad fra registeret.

Direktivet om informasjonssikkerhet, den nasjonale gjennomføringen og tilsynsmyndigheten.

Artikkelraden i registeret, unntakene og avgjørelsene som peker på den.

Tredjelandsoverføring etter personvernforordningen, unntakene og tilsynet.

Formreglene i stillingsvernet, varselreglene og avgjørelsene i registeret.

Plikten til å ha en intern kanal, terskelen i antall ansatte og tilsynet.

Den amerikanske opplysningsregelen, dens rettslige status og avgjørelsene rundt den.

Rettighetene i den kaliforniske personvernloven og tilsynsmyndighetens rolle.

Dataskyddslagen i registeret: betegnelsen 2018:218, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Kamerabevakningslagen i registeret: betegnelsen 2018:1200, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Kreditupplysningslagen i registeret: betegnelsen 1973:1173, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

NIS-lagen i registeret: betegnelsen 2018:1174, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

LEK i registeret: betegnelsen 2022:482, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Penningtvättslagen i registeret: betegnelsen 2017:630, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

LVM i registeret: betegnelsen 2007:528, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Marknadsmissbrukslagen i registeret: betegnelsen 2016:1306, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Betaltjänstlagen i registeret: betegnelsen 2010:751, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Konsumentköplagen i registeret: betegnelsen 2022:260, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Distansavtalslagen i registeret: betegnelsen 2005:59, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Konsumentkreditlagen i registeret: betegnelsen 2010:1846, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Marknadsföringslagen i registeret: betegnelsen 2008:486, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

ABL i registeret: betegnelsen 2005:551, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

ÅRL i registeret: betegnelsen 1995:1554, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

BFL i registeret: betegnelsen 1999:1078, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Visselblåsarlagen i registeret: betegnelsen 2021:890, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Diskrimineringslagen i registeret: betegnelsen 2008:567, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

AML i registeret: betegnelsen 1977:1160, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

LAS i registeret: betegnelsen 1982:80, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Semesterlagen i registeret: betegnelsen 1977:480, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

LOU i registeret: betegnelsen 2016:1145, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Konkurrenslagen i registeret: betegnelsen 2008:579, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

FDI-lagen i registeret: betegnelsen 2023:560, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Avtalslagen i registeret: betegnelsen 1915:218, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Köplagen i registeret: betegnelsen 1990:931, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Inkomstskattelagen i registeret: betegnelsen 1999:1229, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Mervärdesskattelagen i registeret: betegnelsen 2023:200, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Skatteförfarandelagen i registeret: betegnelsen 2011:1244, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Skatteflyktslagen i registeret: betegnelsen 1995:575, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Kupongskattelagen i registeret: betegnelsen 1970:624, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Socialavgiftslagen i registeret: betegnelsen 2000:980, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Skattebrottslagen i registeret: betegnelsen 1971:69, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Revisorslagen i registeret: betegnelsen 2001:883, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Revisionslagen i registeret: betegnelsen 1999:1079, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Utlänningslagen i registeret: betegnelsen 2005:716, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Medborgarskapslagen i registeret: betegnelsen 2001:82, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Äktenskapsbalken i registeret: betegnelsen 1987:230, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Sambolagen i registeret: betegnelsen 2003:376, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Föräldrabalken i registeret: betegnelsen 1949:381, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Ärvdabalken i registeret: betegnelsen 1958:637, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Socialförsäkringsbalken i registeret: betegnelsen 2010:110, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Patientdatalagen i registeret: betegnelsen 2008:355, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Patientsäkerhetslagen i registeret: betegnelsen 2010:659, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Hälso- och sjukvårdslagen i registeret: betegnelsen 2017:30, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Patientlagen i registeret: betegnelsen 2014:821, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Medicintekniklagen i registeret: betegnelsen 2021:600, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Läkemedelslagen i registeret: betegnelsen 2015:315, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Etikprövningslagen i registeret: betegnelsen 2003:460, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Förvaltningslagen i registeret: betegnelsen 2017:900, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

OSL i registeret: betegnelsen 2009:400, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Kommunallagen i registeret: betegnelsen 2017:725, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Kommuneloven i registeret: betegnelsen LOV-2018-06-22-83, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Forvaltningsloven i registeret: betegnelsen LOV-1967-02-10, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Offentleglova i registeret: betegnelsen LOV-2006-05-19-16, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Helsepersonelloven i registeret: betegnelsen LOV-1999-07-02-64, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Pasientjournalloven i registeret: betegnelsen LOV-2014-06-20-42, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Spesialisthelsetjenesteloven i registeret: betegnelsen LOV-1999-07-02-61, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Folkehelseloven i registeret: betegnelsen LOV-2011-06-24-29, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Finansforetaksloven i registeret: betegnelsen LOV-2015-04-10-17, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Hvitvaskingsloven i registeret: betegnelsen LOV-2018-06-01-23, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Arbeidsmiljøloven kapittel 15, oppsigelse og varsel i registeret: betegnelsen LOV-2005-06-17-62 kap. 15, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Avtaleloven i registeret: betegnelsen LOV-1918-05-31-4, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Forbrukerkjøpsloven i registeret: betegnelsen LOV-2002-06-21-34, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Forbrukerklageloven i registeret: betegnelsen LOV-2020-06-23-98, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Personopplysningsloven i registeret: betegnelsen LOV-2018-06-15-38, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Lov om elektroniske tillitstjenester i registeret: betegnelsen LOV-2018-06-15-44, kilderadene og veien videre til utgiverens egen tekst.

Plikt i registeret etter 6 c § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 7 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 11 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 4 § semesterlag (1977:480), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 12 § semesterlag (1977:480), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 3 kap. 2 a § arbetsmiljölag (1977:1160), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 3 kap. 8 och 13 §§ diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 5 kap. 2 § bokföringslag (1999:1078), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 7 kap. 2 § bokföringslag (1999:1078), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 8 kap. 3 § årsredovisningslag (1995:1554) och 7 kap. 10 § aktiebolagslag (2005:551), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 26 kap. skatteförfarandelag (2011:1244), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 7 kap. 1 § skatteförfarandelag (2011:1244), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 25 kap. 13 § aktiebolagslag (2005:551), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 8 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 22 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 25 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 30 § lag (1982:80) om anställningsskydd, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 5 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 8 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 11 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 13 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 14 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 15 § arbetstidslag (1982:673), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 11 § semesterlag (1977:480), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 16 b § semesterlag (1977:480), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 4 kap. 1 § bokföringslag (1999:1078), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 5 kap. 6 § bokföringslag (1999:1078), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 6 kap. 1 § bokföringslag (1999:1078), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 7 kap. 10 § aktiebolagslag (2005:551), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 8 kap. 4 § aktiebolagslag (2005:551), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 9 kap. 1 § aktiebolagslag (2005:551), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 3 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 3 kap. 6 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 1 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 5 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 12 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 13 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 18 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 3 kap. 4 § diskrimineringslag (2008:567), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 32 § köplag (1990:931), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 2 § miljöbalken (1998:808), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 3 § miljöbalken (1998:808), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 26 kap. 19 § miljöbalken (1998:808), med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 2 § lag (2005:59) om distansavtal och avtal utanför affärslokaler, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.

Plikt i registeret etter 2 kap. 10 § lag (2005:59) om distansavtal och avtal utanför affärslokaler, med kilderad og vei videre til praksis og sanksjon.